Er vi oss selv nok som ferieby?

Vi skriver august, fellesferien er over og det er færre turister og mer romslig på strender og i skjærgården. Vi arendalitter liker å ha favorittstedene våre for oss selv. Å finne den perfekte fortøyningsplassen på favorittholmen og være der i fred. Slippe altfor mye bråk og styr på yndlingsstranda. Den beste tida er når sommeren er på hell og vi får fred og ro.

Kanskje det er fordi vi ønsker å bevare freden at vi lar utenlandske turister dra til vestlandske fjorder og midnattssol i nord og ikke til Sørlandet?

Riktignok er dyreparken i Kristiansand en favoritt blant småbarnsfamilier. Alle norske småbarnsfamilier med respekt for seg selv og ikke minst barna må til dyreparken og hilse på Kaptein Sabeltann, se på levende tigre og sjiraffer eller besøke Kardemomme by.

Tidligere skummet Arendals hoteller og overnattingssteder en del av fløten fra dyreparken, fordi det ikke var nok overnattingssteder ved dyreparken. Men nå som dyreparken har satset med Abra Havn og flere andre spennende overnattingstilbud, kjører småbarnsfamiliene glatt forbi Arendal og rett til Kristiansand. Der får de ferdigproduserte opplevelser og kan kombinere turen med Ikea og Norges største innendørs kjøpesenter.

Da blir det enda litt roligere på våre vakre strender. Vi kan rusle ufortrødent ut på svabergene i nasjonalparken, finne oss en hulle for oss selv, og bare nyte sol, bris og horisontutsikt!  

Turistene har for alvor oppdaget Norge som ferieland. De ønsker seg det originalt norske, naturopplevelser og ligger gjerne i telt eller klatrer opp til toppen av et fjell. At været kan være røft er en del av opplevelsen.

Vi har fått Raet nasjonalpark som omfatter det mest brukte turområdet i Arendal, nemlig Hove. Det var veldig viktig å bevare naturen i dette viktige området. Men det betyr ikke at det skal stenges av og ikke benyttes. Men at vi skal forvalte det slik at det kan brukes, samtidig som vi ikke misbruker disse vakre og verdifulle områdene.

Midt i det som nå er nasjonalparken og tidligere var landskapsvernområde, har vi hatt campingdrift siden 70-tallet. Før var det veldig populært med villcamping der, slik friluftsloven åpner for i utmark, to dager på rad. Derfor var det bra at det ble mer organisert camping på Hove. Noen husker problemene villcampingen medførte, med fester og forsøpling.

Bystyret var enige i at campingen på Hove trengte en fornyelse, og da styret i det kommunale aksjeselskapet Hove drift og utvikling kom med forslag til ny strategi og hanket inn Jan Fasting med sine ideer for å utvikle camping og leirskole, ble det enstemmig vedtatt av generalforsamlingen (bystyret). Ingen stilte spørsmål til om vi trengte denne campingen eller ytret ønsket å tilbakeføre området til naturen.

Fornyelse betyr gjerne at det som har vært, utvikler seg og blir til noe annet, fortrinnsvis bedre. Ikke alle liker forandring, men når vi ser oss tilbake, ser vi at vi aldri hadde utviklet oss i positiv retning, dersom vi ikke hadde gjort noe nytt. Det er ikke dermed sagt at alle forandringer tåler tidens tann. Men tar vi gode valg, og hensyn til alle faktorer, går det som regel ganske bra allikevel.

Etter mange reaksjoner på endringsplanene på campingområdet tok vi politikere en pust i bakken og tok reguleringsplanen som må lages på egne skuldre. Fristen for å komme med innspill til planen er 30. august. Disse innspillene vil politikerne som blir valgt inn i bystyret 9. september ta hensyn til når reguleringsplanen skal behandles i løpet av høsten og vinteren.  

I mellomtiden har campingplassen blitt ryddet for campingvogner etter at de som leide campingplass til sine vogner fikk sagt opp sin leiekontrakt. At prosessen burde vært mer åpen og at de faste camperne burde ha fått bedre informasjon i forkant av at de ble sagt opp, er det ingen som er uenig i. Men det er viktig å huske på at en leiekontrakt ikke er noe en har hevd på i årevis.

Det er ikke bare i Arendal at det diskuteres om det er heldig å ha campingplasser med faste installasjoner som likner på små hyttebyer. Det er en rimelig måte å få et feriested ved våre strand- og kystperler. Men det er ikke uproblematisk, og nå arbeides det nasjonalt med nye retningslinjer og regler for campingplasser og hva en kan tillate, både med hensyn til miljø og ikke minst brannsikkerhet.

Vi som fikk presentert planene til Canvas Hove litt før alle andre, mente at planene så spennende ut og i tråd med strategien vi hadde godkjent. Vi så spesielt positivt på at flere kunne få muligheten til å campe på Hove. Vi var klar over at planer er planer, og at de måtte til godkjenning gjennom en reguleringsplan, etter innspill og faglige vurderinger.

For Arbeiderpartiet har det helt fra starten av vært viktig at området skulle bli mer tilgjengelig enn før, og vi var spesielt opptatt av at området ikke skal privatiseres. I tillegg er det viktig for oss at naturen og miljøet ikke skal bli skadelidende.

Nå har Canvas Hove fått kontrakt på å drive camping der. De har ryddet opp og først nå ser vi hvor stort og åpent campingområdet er. Samtidig ser vi at naturen har blitt påvirket av vogner, plattinger og andre mindre inngrep. Smaken er som kjent som baken, men uansett hva slags camping man foretrekker, er det lett å se at det er mer åpent enn før.

Så blir det opp til oss politikere å se hva vi kan tillate. Og da ønsker vi at du som bruker og er glad i Hove sender inn dine innspill.

Ønsker vi fortsatt camping på Hove? Skal campere få leie en fast plass år etter år? Skal en tillate flere utleiehytter der? Skal vi prøve å utvide sesongen og få til helårsdrift? Skal det settes av egne områder hvor turgåere kan stoppe og spise niste, grille eller ha barnebursdag? Skal vi tillate campingvogner og bobiler? Går det an å kombinere?

Og ønsker vi at gjestene og lokalbefolkningen skal kunne delta på aktiviteter, og komme seg ut og se mer av nasjonalparken, som for øvrig hovedsakelig befinner seg under vannflaten? Hva skal til for at barnefamilier og eventyrlystne utenlandske turister tar seg en avstikker til Arendal og ikke bare fyker forbi til dyreparken eller flyr nordover til nordlyset og midnattssol?

Ønsker vi å dele våre flotte områder med andre, eller vil vi bare beholde det for oss selv? Som en godt bevart hemmelighet?

 

Vanja Grut, medlem av kommuneplanutvalget og listekandidat for Arendal Arbeiderparti.

Så var det omkamp om søndagsåpent igjen

De gir seg ikke, Agderposten, byens største kjøpesenter og Høyre. Her skal det markeres at søndagsåpne butikker skal frelse bylivet i Arendal. Bylivet som blomstrer som aldri før, til tross for at butikkansatte fremdeles kan nyte søndag som annerledesdag, spesielt om sommeren.

Det er ikke måte på hvilke karakteristikker Agderposten på lederplass klarer å tillegge oss for at vi holder vårt løfte til velgerne som valgte oss inn med 37,9 % av stemmene i 2015. Vi er tydeligvis utstyrt med "ustyrlige ideologiske ryggmargreflekser". Kan det være fordi Arbeiderpartiet alltid har vært, og skal alltid være arbeidstakernes talerør på den politiske arena? Hva er det som er ustyrlig med det?  

Høyre påstår sågar at vi er imot et levende sentrum, til tross for at Arendal sentrum i løpet av perioden vi har styrt, har fylt opp alt av tomme butikklokaler i sentrumskjernen, og at vi er blitt nominert av selveste næringsforeningen i byen som en av tre mest næringsvennlige større byer i Norge.


Statsviter Åse Thomassen bruker også et helt innlegg i Agderposten på å fortelle om at hun har vært på ferie i Italia og ble overrasket over det rike folkelivet en søndag med åpne butikker til langt på kveld. Hun mener på grunnlag av ferieopplevelsene i feriebyen Sorrento at det er "tåpelig å hindre handel på søndager i fellesferien" også i Arendal.



Jeg jobbet en sommer i Italia i 1992 med å passe ungene til en familie som drev butikk som sommeren og var avhengig av hjelp i huset og til barnepass i den travle turistsesongen.

Jeg tilbragte selv en hel sommer i en italiensk ferieby i 1992. Fordi jeg trengte trening i italiensk fonetikk da jeg studerte italiensk, så tok jeg meg sommerjobb som au pair hos en familie som drev butikk i en toscansk ferieby. Familielivet var umulig å få til å gå i hop når de drev butikk om sommeren og ungene hadde fri fra skole, og de hadde ikke noe annet valg enn å ansette en barnepike og hjelp i huset i disse travle sommermånedene. Og ja, butikkene var åpne på søndager, og da måtte ikke bare moren i familien jobbe, men også jeg måtte jobbe for å passe på ungene. Fridagen ble derfor lagt til mandagen, den eneste dagen jeg fikk fri fra barnepass og husarbeid, og moren kunne være sammen med barna, mens far måtte på sin jobb. Mandagen måtte hun ta oppvasken selv, for jeg dro på oppdagelsesferd i andre byer. Riktignok uten å kunne handle noe særlig, og det var ikke på grunn av luselønna jeg fikk som au pair, men fordi mandagen var de aller fleste butikkene stengt, nettopp fordi de hadde åpent på søndagen.

Så neste gang du er på ferie i utlandet og nyter godt av at du kan handle på søndagen, så kan du kanskje skjenke en tanke til de som jobber i butikken, som har barn som har fri fra skole eller barnehage og som må passes på av andre, fordi mor jobber i butikk.

Gir vi slipp på annerledesdagen og åpner opp for søndagsåpent, så vil det få ringvirkninger også på andre områder. Noen må passe barna som ikke er på skolen eller i barnehagen, kollektivtransporten kan ikke kun kjøre søndagsruter, og kanskje til og med parkeringsvaktene må på jobb for å holde styr på parkeringen i byen også på søndager.

Det er nemlig "de ustyrlige ideologiske ryggmarksrefleksene" som skiller Arbeiderpartiets frihetsbegrep fra høyresiden sitt frihetsbegrep.

Det kan vi lese i vårt program: "Arendal Arbeiderparti mener fellesskapet er til for å gi enkeltmennesket større personlig frihet enn de oppnår alene. Fellesskapet gir oss trygghet i et samfunn og muligheter til å gjennomføre de mål man setter seg. Friheten gir dermed store muligheter, men innebærer også et ansvar. Alle mennesker har et ansvar - både for seg selv, for andre og for fellesskapet."

 

 

Åsbieskogen er reddet

 

Arendal Arbeiderparti gikk i 2015 på valg på å bevare Åsbieskogen, og å arbeide for flere grøntarealer i sentrale by- og nærområder. Vi skal i vår vedta markagrenser rundt Åsbieskogen som vil bevare skogen for framtidige inngrep, og den ny E18-traséen ser ut til å begrave planene om en vei gjennom Åsbieskogen.

 

Åsbieskogen er en av våre mest brukte og mest sentrale større grøntområder i Arendal. Gjennom skogen kan vi bevege oss på skogsstier fra Gåsåsen og Strømmen til Stoa og Bjorbekk. Vi vet at å kunne bevege seg i grønne områder er viktig for både fysisk og mental helse, og derfor er det så viktig å bevare disse grønne lungene.

 

Traséen for ny firefelts E18 fra Harebakken til Grimstad er i ferd med å utkrystallisere seg, og nyheten om at Nye Veier vil anbefale eksisterende trasé gjennom Arendal kommune er gledelige nyheter for mange som bor landlig til, fordi vi sparer store områder med jomfruelig mark.

Forslaget om to «halve» kryss ved våre to mest brukte avkjørsler i Arendal, Harebakken og Stoa, tillater at vi beholder gamle E18 som lokalvei og sparer viktige turområder. Åsbieskogen, som i årevis har hatt trusselen om en avlastningsvei hengende over seg, ser nå ut til å gå helt klar for veibygging. Med en kollektivsentral på gamleveien mellom Stoa og Harebakken, og en kollektivvei derfra og ned til Myrene, slipper vi å legge vei gjennom Åsbieskogen.

 

Dette er gode nyheter for alle som bruker denne skogen og de som har kjempet for å bevare den.

 

Legg til at vi i denne bystyreperioden har jobbet systematisk med å få på plass en markagrense som vil verne Åsbieskogen for inngrep i lang tid framover. Arbeiderpartiet skulle riktignok ha fått med en ekstra «finger» med grøntområde i markagrensen som går ned fra Biejordene til Strømsbu, men det ser ikke ut som om vi får et tilstrekkelig flertall i bystyret for denne løsningen. Men vi kommer til å fortsette å kjempe for at disse fingrene forblir grønne og gjennom å kjempe mot utbygging i disse sentrumsnære grøntområdene.  

 

Nå kan Åsbieskogens venner puste lettet ut, og vi i Arendal Arbeiderparti er stolte over at vi kan si at vårt valgløfte om å bevare Åsbieskogen langt på vei er oppfylt. Med markagrenser rundt Åsbieskogen, vil vernet bli enda sterkere!

 

Vanja Grut

Leder Arendal Arbeiderparti og medlem i kommuneplanutvalget