Så var det omkamp om søndagsåpent igjen

De gir seg ikke, Agderposten, byens største kjøpesenter og Høyre. Her skal det markeres at søndagsåpne butikker skal frelse bylivet i Arendal. Bylivet som blomstrer som aldri før, til tross for at butikkansatte fremdeles kan nyte søndag som annerledesdag, spesielt om sommeren.

Det er ikke måte på hvilke karakteristikker Agderposten på lederplass klarer å tillegge oss for at vi holder vårt løfte til velgerne som valgte oss inn med 37,9 % av stemmene i 2015. Vi er tydeligvis utstyrt med "ustyrlige ideologiske ryggmargreflekser". Kan det være fordi Arbeiderpartiet alltid har vært, og skal alltid være arbeidstakernes talerør på den politiske arena? Hva er det som er ustyrlig med det?  

Høyre påstår sågar at vi er imot et levende sentrum, til tross for at Arendal sentrum i løpet av perioden vi har styrt, har fylt opp alt av tomme butikklokaler i sentrumskjernen, og at vi er blitt nominert av selveste næringsforeningen i byen som en av tre mest næringsvennlige større byer i Norge.


Statsviter Åse Thomassen bruker også et helt innlegg i Agderposten på å fortelle om at hun har vært på ferie i Italia og ble overrasket over det rike folkelivet en søndag med åpne butikker til langt på kveld. Hun mener på grunnlag av ferieopplevelsene i feriebyen Sorrento at det er "tåpelig å hindre handel på søndager i fellesferien" også i Arendal.



Jeg jobbet en sommer i Italia i 1992 med å passe ungene til en familie som drev butikk som sommeren og var avhengig av hjelp i huset og til barnepass i den travle turistsesongen.

Jeg tilbragte selv en hel sommer i en italiensk ferieby i 1992. Fordi jeg trengte trening i italiensk fonetikk da jeg studerte italiensk, så tok jeg meg sommerjobb som au pair hos en familie som drev butikk i en toscansk ferieby. Familielivet var umulig å få til å gå i hop når de drev butikk om sommeren og ungene hadde fri fra skole, og de hadde ikke noe annet valg enn å ansette en barnepike og hjelp i huset i disse travle sommermånedene. Og ja, butikkene var åpne på søndager, og da måtte ikke bare moren i familien jobbe, men også jeg måtte jobbe for å passe på ungene. Fridagen ble derfor lagt til mandagen, den eneste dagen jeg fikk fri fra barnepass og husarbeid, og moren kunne være sammen med barna, mens far måtte på sin jobb. Mandagen måtte hun ta oppvasken selv, for jeg dro på oppdagelsesferd i andre byer. Riktignok uten å kunne handle noe særlig, og det var ikke på grunn av luselønna jeg fikk som au pair, men fordi mandagen var de aller fleste butikkene stengt, nettopp fordi de hadde åpent på søndagen.

Så neste gang du er på ferie i utlandet og nyter godt av at du kan handle på søndagen, så kan du kanskje skjenke en tanke til de som jobber i butikken, som har barn som har fri fra skole eller barnehage og som må passes på av andre, fordi mor jobber i butikk.

Gir vi slipp på annerledesdagen og åpner opp for søndagsåpent, så vil det få ringvirkninger også på andre områder. Noen må passe barna som ikke er på skolen eller i barnehagen, kollektivtransporten kan ikke kun kjøre søndagsruter, og kanskje til og med parkeringsvaktene må på jobb for å holde styr på parkeringen i byen også på søndager.

Det er nemlig "de ustyrlige ideologiske ryggmarksrefleksene" som skiller Arbeiderpartiets frihetsbegrep fra høyresiden sitt frihetsbegrep.

Det kan vi lese i vårt program: "Arendal Arbeiderparti mener fellesskapet er til for å gi enkeltmennesket større personlig frihet enn de oppnår alene. Fellesskapet gir oss trygghet i et samfunn og muligheter til å gjennomføre de mål man setter seg. Friheten gir dermed store muligheter, men innebærer også et ansvar. Alle mennesker har et ansvar - både for seg selv, for andre og for fellesskapet."