Første KPU-møte, med Myrasak på agendaen

I bussen.

I dag har jeg vært på første "skikkelige" møte etter valget. Nemlig første møte i kommuneplanutvalget som jeg ble valgt inn i på det første konstituerende bystyremøtet 22. oktober. Det første bystyremøtet var litt som første skoledag. Man møter opp i finstasen med store forventninger, får hilse på rektor (ordfører) og utdelt bøker (iPad), men må gå hjem igjen før en har fått gjort noe særlig.

Men i dag var det altså alvor, med skikkelig saker på sakslista og befaring i minibuss.

I dag skulle vi ut på to befaringer. Først bar det opp til Høgedal hvor vi skulle se på tomta hvor Eiendomsforetaket (som jeg forøvrig også ble valgt inn i styret i på det første bystyremøtet) ønsker å bygge sosialboliger for bostedsløse som har stått i boligkø i lang tid. Der fikk vi stille spørsmål og fikk høre innvendinger fra naboene.

Nina Jentoft leder befaringen på Høgedal. 

Deretter kjørte vi ut til Tromøya hvor vi fikk høre mer om et planforslag om et boligområde på Skoghaven, øst for Tromøybroa og på andre siden av veien for NorSafe. Her fikk vi også vite mer om planen, fikk stille spørsmål og lyttet til både utbygger og naboer.

Og her får vi vite mer om planene på Skoghaven.

Når det var vel over var det godt å komme seg inn i bussen igjen, så et viktig læringspunkt var å kle seg godt til neste gang vi skal på befaring.

Etter lunsj og gruppemøte med de andre fra posisjonen i kommuneplanutvalget, var det klart for vårt første møte. Der var både presse, administrasjon og publikum til stede.

Nina Jentoft, som er leder av utvalget ledet møtet på en glimrende måte etter en times opplæring fra adminstrasjonen. Denne illustrasjonen var nyttig for meg som er ny, og viser litt av saksgangen på planprosesser. Den viser at man har størst mulighet for innflytelse jo tidligere mer i prosessen man er.

Fasene i planprosessen.

Jeg skal ikke referere alle avgjørelsene vi tok i dag her (følg heller med i avisa i morgen), men for meg så var klagesaken om utbyggingen av Sam Eyde i Arendal idrettspark en sak jeg har brent for, og som jeg ønsket å si min mening om. Dessverre så har den saken kommet helt til siste ende i saksprosessen. Det var en klage helt i slutten av prosessen som skulle behandles. Rådmannen hadde innstilt på å ikke ta hensyn til den siden det ikke kom nye momenter som ikke hadde kommet fram sist den ble behandlet. Men siden jeg ikke ennå var valgt inn i bystyret da det skjedde, så stemte jeg mot Rådmannens forslag, som eneste i utvalget. Og ble altså nedstemt, som ikke var veldig overraskende, selv om en selvsagt håper at noe skal redde en sak man brenner for helt til det siste.

Det er synd at den flotte skogen vi har bak skolen og som jeg selv så ofte går tur i, skal ødelegges av et øvingsområde for anleggslinja når alle linjene skal sentraliseres på Sam Eyde. Men vi får håpe at det ikke blir så ille som noen frykter. Og så får vi heller benytte dette området så mye vi kan inntil arbeidene tar til. Nye turløyper i området vil vi hvertfall få, og forhåpentligvis så mister vi ikke alle disse flotte trærne å gå tur mellom:

Likestilling: Trenger vi fremdeles kvotering og kampanjer?

I dag skriver Agderposten om Åshild Bruun-Gundersen som til tross for at Fremskrittspartiet satt henne på topp på sin fylkesliste, ble vraket av velgerne og havnet på andreplass.

Åshild (FrP) ble vraket som toppkandidat i fylket.
(Agderpsoten 2. oktober 2015)

Til tross for beinhard jobbing i valgkampen, så var det altså den mer profilerte andrekandidaten Anders Kylland som velgerne ønsket på topp.

 

26. august sto Åshild Bruun-Gundersen og de andre kvinnelige toppkandidatene til FrP i Arendal fram i samme avis og mente at kvotering sliter ut kvinnene, fordi de blir utbrent av å bli kvotert inn i utvalg og komiteer.

– Kjønnskvotering er ikke noe godt virkemiddel, fordi ordningen fører til at kvinner blir kvotert inn i verv og utvalg som de ikke har engasjement for. Dermed ødelegges motivasjonen for å drive med politikk. Kvinner bør få lov til å engasjere seg i det de er engasjert i, i det omfang de har ønske om, og i det tempoet de er komfortable med. Det er diskriminerende at kvinner skal være kvoteringsobjekter, mener Bruun-Gundersen. (Sitat i Agderposten 28. august 2015)

I artikkelen står det også at de kvinnelige FrP-politikerne er kritiske til kampanjene for å få flere kvinner inn i kommunestyrene. Jeg synes det er rart at Agderposten ikke benyttet anledningen til å konfrontere Bruun-Gundersen med uttalelsene hun kom med i samme avis 26. august. Det kunne vært interessant å vite om hun fremdeles mener at kampanjer for å få opp kvinneandelen i folkevalgte organ ikke er viktig.

I Agderposten 26. august 2015 er FrP-kvinnetoppene skeptiske til kvotering som de mener sliter ut kvinnene.

 

For det er virkelig synd at hun skal bli skuffet og tro hun har gjort en dårlig jobb i valgkampen og sviktet partiet fordi hun ble nedprioritert av velgerne, som hun sier i Agderposten i dag. Hun fikk riktignok avkreftet det av sine egne, men det er jo lett å tenke sånn. Og vi kvinner har spesielt lett for å få slike tanker.

Bruun-Gundersen har gjort en glimrende innsats i valgkampen. Hun var tydelig og mye profilert i valgkampen. Det er derimot umulig å vite sikkert hva som gjorde at velgerne allikevel valgte å krysse Anders Kylland opp på topp i fylket. Kanskje de ønsket en mer med erfaring og pondus? Eller kanskje det var det faktum at menn oftere endrer på listene enn kvinner, og at de krysser fram sine egne?

Selv sto jeg et stykke under de forhåndskumulerte på Aps liste, men såpass høyt oppe at mange trodde plassen var sikker. Men jeg visste at nettopp disse plassene er ekstra utsatt. Folk tror at de som står høyt oppe er sikre og krysser heller på kandidater litt lengre ned for å hjelpe dem opp. Så jeg visste at jeg måtte jobbe for å beholde plassen min såpass høyt oppe på lista. Spesielt siden jeg er kvinne og vi dessverre tradisjonelt sett får færre personstemmer.

Ikke var jeg kjent fra før og folk visste ikke hva jeg sto for politisk. Så her måtte jeg gjøre meg kjent. Selvfølgelig visste jeg at det at jeg er kvinne i seg selv ikke kvalifiserer til å bli valgt inn. Jeg måtte fortelle hva jeg var opptatt av, og overbevise velgerne om at jeg vil kjempe for saker de også er opptatt av.

Så jeg gikk på jobben med krum hals. Skrev leserinnlegg om ting jeg er opptatt av. Snakket med venner og kjente. Gjorde Facebook-profilen min om til valgkamparena. Opprettet blogg hvor jeg la ut alle leserinnleggene mine, skrev innlegg og lagde videoer, som jeg igjen delte på Facebook og i andre sosiale medier. Jeg gikk på husbesøk og sto på stand. Presenterte meg med engasjement, og sa rett ut til velgerne jeg møtte at vi trenger flere damer i bystyret.

De fleste hadde fått med seg at det står dårlig til med likestillingen i bystyret. Særlig kvinner litt oppi åra, de som kjempet for likestilling på 70 og 80-tallet, reagerte da jeg poengterte fakta. Hvor mange personstemmer jeg fikk på grunn av det, vet jeg ikke. Jeg vil helst tro at det var en kombinasjon av hvor urettferdig det er at vi har for få kvinner, og at jeg fikk vist fram engasjementet mitt.

Jeg fikk til sammen 269 personstemmer, inkludert 31 slengere fra andre partilister. Det vil si at de aller fleste som ga meg personstemme stemte på Arbeiderpartiet. Jeg tipper mange av dem var velgere som mente at vi trenger flere driftige damer inn i bystyret.

Ekstrastemmene jeg fikk gjorde at jeg ikke bare beholdt plassen min høyt på lista, men jeg rykket til og med opp ett hakk! Forbi en av de erfarne mennene som har gjort en god jobb i bystyret i flere perioder. Det samme skjedde med Anniken Solfjeld Pedersen som sto på 6. plass. Hun rykket også forbi en dyktig erfaren mann. Og vi var ferske, relativt unge og kvinner begge to. Gjett om jeg er stolt av den jobben vi gjorde?

Vi klarte å øke kvinneandelen fra 28 til 41 % i Arendal bystyre. FrP fikk inn like mange kvinner som menn, mens Ap fikk inn 40 %. Selv om det hadde vært enda bedre om vi fikk inn 50 % av hvert kjønn, så er 40 % nok til at vi nå klarer å oppfylle likestillingslovens krav til at alle verv og komiteer består av minst 40 % av begge kjønn. Dette er veldig bra. Forhåpentligvis blir ikke kvinnene mer utslitt enn de mannlige representantene i denne bystyreperioden, og flere av oss blir motiverte til å ta gjenvalg.  

Jeg tror allikevel ikke at vi kan slutte med kvotering og kampanjer for å få bedre kjønnsfordeling ved valg. Åshild Bruun-Gundersen ble løftet fram av sine egne partifeller på toppen av FrPs fylkesliste, men det hjalp ikke. Velgerne ble til tross for en glimrende valgkampjobb fra Bruun-Gundersen ikke overbevist. Jeg tenker at nettopp det beviser at vi trenger kampanjer à la #kvinnerinn og kvotering for at vi skal få likestilling i folkevalgte organer og ellers i samfunnet.