Første KPU-møte, med Myrasak på agendaen

I bussen.

I dag har jeg vært på første "skikkelige" møte etter valget. Nemlig første møte i kommuneplanutvalget som jeg ble valgt inn i på det første konstituerende bystyremøtet 22. oktober. Det første bystyremøtet var litt som første skoledag. Man møter opp i finstasen med store forventninger, får hilse på rektor (ordfører) og utdelt bøker (iPad), men må gå hjem igjen før en har fått gjort noe særlig.

Men i dag var det altså alvor, med skikkelig saker på sakslista og befaring i minibuss.

I dag skulle vi ut på to befaringer. Først bar det opp til Høgedal hvor vi skulle se på tomta hvor Eiendomsforetaket (som jeg forøvrig også ble valgt inn i styret i på det første bystyremøtet) ønsker å bygge sosialboliger for bostedsløse som har stått i boligkø i lang tid. Der fikk vi stille spørsmål og fikk høre innvendinger fra naboene.

Nina Jentoft leder befaringen på Høgedal. 

Deretter kjørte vi ut til Tromøya hvor vi fikk høre mer om et planforslag om et boligområde på Skoghaven, øst for Tromøybroa og på andre siden av veien for NorSafe. Her fikk vi også vite mer om planen, fikk stille spørsmål og lyttet til både utbygger og naboer.

Og her får vi vite mer om planene på Skoghaven.

Når det var vel over var det godt å komme seg inn i bussen igjen, så et viktig læringspunkt var å kle seg godt til neste gang vi skal på befaring.

Etter lunsj og gruppemøte med de andre fra posisjonen i kommuneplanutvalget, var det klart for vårt første møte. Der var både presse, administrasjon og publikum til stede.

Nina Jentoft, som er leder av utvalget ledet møtet på en glimrende måte etter en times opplæring fra adminstrasjonen. Denne illustrasjonen var nyttig for meg som er ny, og viser litt av saksgangen på planprosesser. Den viser at man har størst mulighet for innflytelse jo tidligere mer i prosessen man er.

Fasene i planprosessen.

Jeg skal ikke referere alle avgjørelsene vi tok i dag her (følg heller med i avisa i morgen), men for meg så var klagesaken om utbyggingen av Sam Eyde i Arendal idrettspark en sak jeg har brent for, og som jeg ønsket å si min mening om. Dessverre så har den saken kommet helt til siste ende i saksprosessen. Det var en klage helt i slutten av prosessen som skulle behandles. Rådmannen hadde innstilt på å ikke ta hensyn til den siden det ikke kom nye momenter som ikke hadde kommet fram sist den ble behandlet. Men siden jeg ikke ennå var valgt inn i bystyret da det skjedde, så stemte jeg mot Rådmannens forslag, som eneste i utvalget. Og ble altså nedstemt, som ikke var veldig overraskende, selv om en selvsagt håper at noe skal redde en sak man brenner for helt til det siste.

Det er synd at den flotte skogen vi har bak skolen og som jeg selv så ofte går tur i, skal ødelegges av et øvingsområde for anleggslinja når alle linjene skal sentraliseres på Sam Eyde. Men vi får håpe at det ikke blir så ille som noen frykter. Og så får vi heller benytte dette området så mye vi kan inntil arbeidene tar til. Nye turløyper i området vil vi hvertfall få, og forhåpentligvis så mister vi ikke alle disse flotte trærne å gå tur mellom:

Likestilling: Trenger vi fremdeles kvotering og kampanjer?

I dag skriver Agderposten om Åshild Bruun-Gundersen som til tross for at Fremskrittspartiet satt henne på topp på sin fylkesliste, ble vraket av velgerne og havnet på andreplass.

Åshild (FrP) ble vraket som toppkandidat i fylket.
(Agderpsoten 2. oktober 2015)

Til tross for beinhard jobbing i valgkampen, så var det altså den mer profilerte andrekandidaten Anders Kylland som velgerne ønsket på topp.

 

26. august sto Åshild Bruun-Gundersen og de andre kvinnelige toppkandidatene til FrP i Arendal fram i samme avis og mente at kvotering sliter ut kvinnene, fordi de blir utbrent av å bli kvotert inn i utvalg og komiteer.

– Kjønnskvotering er ikke noe godt virkemiddel, fordi ordningen fører til at kvinner blir kvotert inn i verv og utvalg som de ikke har engasjement for. Dermed ødelegges motivasjonen for å drive med politikk. Kvinner bør få lov til å engasjere seg i det de er engasjert i, i det omfang de har ønske om, og i det tempoet de er komfortable med. Det er diskriminerende at kvinner skal være kvoteringsobjekter, mener Bruun-Gundersen. (Sitat i Agderposten 28. august 2015)

I artikkelen står det også at de kvinnelige FrP-politikerne er kritiske til kampanjene for å få flere kvinner inn i kommunestyrene. Jeg synes det er rart at Agderposten ikke benyttet anledningen til å konfrontere Bruun-Gundersen med uttalelsene hun kom med i samme avis 26. august. Det kunne vært interessant å vite om hun fremdeles mener at kampanjer for å få opp kvinneandelen i folkevalgte organ ikke er viktig.

I Agderposten 26. august 2015 er FrP-kvinnetoppene skeptiske til kvotering som de mener sliter ut kvinnene.

 

For det er virkelig synd at hun skal bli skuffet og tro hun har gjort en dårlig jobb i valgkampen og sviktet partiet fordi hun ble nedprioritert av velgerne, som hun sier i Agderposten i dag. Hun fikk riktignok avkreftet det av sine egne, men det er jo lett å tenke sånn. Og vi kvinner har spesielt lett for å få slike tanker.

Bruun-Gundersen har gjort en glimrende innsats i valgkampen. Hun var tydelig og mye profilert i valgkampen. Det er derimot umulig å vite sikkert hva som gjorde at velgerne allikevel valgte å krysse Anders Kylland opp på topp i fylket. Kanskje de ønsket en mer med erfaring og pondus? Eller kanskje det var det faktum at menn oftere endrer på listene enn kvinner, og at de krysser fram sine egne?

Selv sto jeg et stykke under de forhåndskumulerte på Aps liste, men såpass høyt oppe at mange trodde plassen var sikker. Men jeg visste at nettopp disse plassene er ekstra utsatt. Folk tror at de som står høyt oppe er sikre og krysser heller på kandidater litt lengre ned for å hjelpe dem opp. Så jeg visste at jeg måtte jobbe for å beholde plassen min såpass høyt oppe på lista. Spesielt siden jeg er kvinne og vi dessverre tradisjonelt sett får færre personstemmer.

Ikke var jeg kjent fra før og folk visste ikke hva jeg sto for politisk. Så her måtte jeg gjøre meg kjent. Selvfølgelig visste jeg at det at jeg er kvinne i seg selv ikke kvalifiserer til å bli valgt inn. Jeg måtte fortelle hva jeg var opptatt av, og overbevise velgerne om at jeg vil kjempe for saker de også er opptatt av.

Så jeg gikk på jobben med krum hals. Skrev leserinnlegg om ting jeg er opptatt av. Snakket med venner og kjente. Gjorde Facebook-profilen min om til valgkamparena. Opprettet blogg hvor jeg la ut alle leserinnleggene mine, skrev innlegg og lagde videoer, som jeg igjen delte på Facebook og i andre sosiale medier. Jeg gikk på husbesøk og sto på stand. Presenterte meg med engasjement, og sa rett ut til velgerne jeg møtte at vi trenger flere damer i bystyret.

De fleste hadde fått med seg at det står dårlig til med likestillingen i bystyret. Særlig kvinner litt oppi åra, de som kjempet for likestilling på 70 og 80-tallet, reagerte da jeg poengterte fakta. Hvor mange personstemmer jeg fikk på grunn av det, vet jeg ikke. Jeg vil helst tro at det var en kombinasjon av hvor urettferdig det er at vi har for få kvinner, og at jeg fikk vist fram engasjementet mitt.

Jeg fikk til sammen 269 personstemmer, inkludert 31 slengere fra andre partilister. Det vil si at de aller fleste som ga meg personstemme stemte på Arbeiderpartiet. Jeg tipper mange av dem var velgere som mente at vi trenger flere driftige damer inn i bystyret.

Ekstrastemmene jeg fikk gjorde at jeg ikke bare beholdt plassen min høyt på lista, men jeg rykket til og med opp ett hakk! Forbi en av de erfarne mennene som har gjort en god jobb i bystyret i flere perioder. Det samme skjedde med Anniken Solfjeld Pedersen som sto på 6. plass. Hun rykket også forbi en dyktig erfaren mann. Og vi var ferske, relativt unge og kvinner begge to. Gjett om jeg er stolt av den jobben vi gjorde?

Vi klarte å øke kvinneandelen fra 28 til 41 % i Arendal bystyre. FrP fikk inn like mange kvinner som menn, mens Ap fikk inn 40 %. Selv om det hadde vært enda bedre om vi fikk inn 50 % av hvert kjønn, så er 40 % nok til at vi nå klarer å oppfylle likestillingslovens krav til at alle verv og komiteer består av minst 40 % av begge kjønn. Dette er veldig bra. Forhåpentligvis blir ikke kvinnene mer utslitt enn de mannlige representantene i denne bystyreperioden, og flere av oss blir motiverte til å ta gjenvalg.  

Jeg tror allikevel ikke at vi kan slutte med kvotering og kampanjer for å få bedre kjønnsfordeling ved valg. Åshild Bruun-Gundersen ble løftet fram av sine egne partifeller på toppen av FrPs fylkesliste, men det hjalp ikke. Velgerne ble til tross for en glimrende valgkampjobb fra Bruun-Gundersen ikke overbevist. Jeg tenker at nettopp det beviser at vi trenger kampanjer à la #kvinnerinn og kvotering for at vi skal få likestilling i folkevalgte organer og ellers i samfunnet.

 

Syv tiltak for å utjevne forskjeller

I dag har jeg dette leserinnlegget i Agderposten:

Syv tiltak for å utjevne forskjeller

Arendal Arbeiderparti ønsker et samfunn hvor økonomi og bakgrunn ikke er avgjørende for hvor godt man lykkes i livet. Arbeidet med å utjevne forskjeller må starte med å gi alle barn de samme muligheter til å utvikle sine evner og talenter. 

I Arendal og på Sørlandet har vi spesielt store levekårsutfordringer sammenliknet med resten av landet. I tillegg ser vi at det er lokale forskjeller både på Agder og innenfor kommunenes grenser. Bare i Arendal ser vi en forskjell på øst og vest i kommunen. Familier med lav utdanning og lav inntekt er mer utsatt for levekårsutfordringer som dårligere helse og uføretrygd. 

Å arbeide for å utjevne forskjeller og hindre at for eksempel ungdom faller fra utdanning og havner som uføre, er en veldig viktig oppgave for Arbeiderpartiet. I vårt program har vi derfor jobbet for å få inn tiltak som tar sikte på å forebygge og løse levekårsutfordringene i vår kommune. 

Venstre kritiserer i sitt innlegg 12. august i Agderposten vår dyktige varaordførerkandidat og forsker på levekår Nina Jentoft, for ikke å komme med konkrete tiltak. I tillegg avviser Venstre at den blå-blå regjeringens skattepolitikk ikke påvirker kommunenes evne til å jobbe med levekårsutfordringene, dette er vi helt uenige i. Vi trenger midler fra sentralt hold, helst øremerkede for Sørlandet, til å klare å forebygge og bremse levekårsutfordringene på Sørlandet. 

Her er syv viktige tiltak Arendal Arbeiderparti ønsker å fokusere på i neste periode for å bekjempe og forebygge levekårsproblemene i kommunen vår. 

Arendal Arbeiderparti vil: 

1. Styrke skolehelsetjenesten ved at hver enkelt elev har tilgang på helsesøster daglig og at alle skoler har psykolog tilgjengelig.
2. Styrke samarbeidet mellom skole, barnevern, politi og idretts- og kulturliv for å skape gode oppvekstvilkår.
3. Innføre gratis kjernetid i barnehage fordi det gjør det enklere å forebygge og fange opp utfordringer når barn går i barnehage. 
4. Satse på fysisk aktivitet og ernæring i skolen.
5. Fordele kommunale ressurser der de trengs mest i kommunen.
6. Forebygge og bekjempe mobbing.
7. Styrke integrering av innvandrere. 

Vanja Grut, listekandidat for Arendal Arbeiderparti

Arendalsuka 2015

Vi er midt i Arendalsuka, som foregår fra 12. - 18. august, og hvor hele det politiske Norge oppholder seg i Arendal, i tillegg til flere hundre pressefolk og organisasjoner. Gatene er fulle av stands med politiske partier, fagforeninger og interesseorganiasjoner. Det er stor konkurranse om oppmerksomheten, men samtidig et sted hvor man kan treffe "alle" på et sted. En virkelig oase dersom man er samfunnsengasjert og vil bygge nettverk, eller kun ønsker å finne ut av hva du skal stemme ved kommune- og fylkestingsvalget i år.

Vi i Arendal Arbeiderparti i starter for alvor valgkampen, noe som kjennes på kroppen, både mentalt og kroppslig. Og ennå er det ikke over, det er ennå en måned igjen til valget.

Selv innledet jeg Arendalsukas første dag med å være med å arrangere en debatt i regi av Agder kommunikasjonsforening hvor jeg er styremedlem. Temaet var "Hvilken kommunikasjonsstrategi vinner valget?". Vi hadde invitert kommunikasjonssjefene fra alle de største partiene, og de kom fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. I tillegg hadde vi tidligere Ap-kommunikatør, nå Statoil-kommunikatør, Tarjei Skirbekk som har gitt ut bok om "Hvordan vinne valg". Vi hadde også lokale politikere og en kommentator i salen. Arrangementet ble fulltegnet dagen før, men vi fikk presset inn noen etternølere, og det ble en veldig fin debatt. TV2 meldte i siste liten sin ankomst, og sendte direkte på Nyhetskanalen under en pause i debatten.

En flott start på Arendalsuka, som ble avsluttet med en alltid frisk ungdomslederdebatt.

Torsdagen fikk jeg med meg lanseringen av boka Gjermund Orrego Bjørndahl har skrevet om historien til Tromøy Arbeiderparti, og så fikk en gjeng kvinnelige listekandidater fra både Aust- og Vest-Agder treffe nestleder Hadia Tajik til motivasjonsmøte.

Etter møtet med Hadia gikk vi i samlet flokk gjennom byen i røde t-skjorter og med røde roser. Toget stanset på Sam Eydes plass hvor vi hadde valgkampkickoff med Hadia og våre ordførerkandidater fra begge Agderfylkene. I tillegg hadde vi fått artisten Askil Holm til å underholde. 

Deretter gikk vi ut på husbesøk. Vestre Arendal Arbeiderlag som jeg tilhører, tok i samlet flokk Kolbjørnferga over til Kolbjønsvik hvor vi besøkte mange husstander med roser, brosjyrer og fikk mange gode velgermøter. Selv fikk jeg meg et lite støkk da vi under fotografering på ferga  med roser og røde t-skjorter, holdt på å miste mobilen min som fotografen sto og tok bilde av. Heldigvis gjorde føreren på skuta vendereis, så jeg fikk med meg mobilen, men bildet som ble tatt av desperasjonen da jeg fryktet at jeg ikke fikk mobilen, var så utbetalelig at jeg måtte dele det på Facebook, og også her: 

Fredagen var det på an igjen, og da var det foredraget med Charlie Hebdo-redaktøren, Bernard Biard som sto på plakaten. Han holdt en veldig god og forståelig tale om ytringsfriheten på fransk med god oversettelse på skjermen bak ham slik at det var enklere for de som ikke er så hedige som meg å kunne fransk å få med seg talen. Etterpå var det en samtale på engelsk, og her er en video jeg tok fra den hvor han sier litt om at koranen ikke bør behandles som et politisk dokument.

Senere på dagen sto jeg tre timer på standen vår i politisk gate, og møtte mange hyggelige folk som jeg fikk snakket og lyttet til. Å møte velgere og høre hva de bryr seg om er viktig når jeg nå tar sikte på å få en plass i bystyret. I tillegg må jeg jo også gjøre meg litt kjent, siden jeg er ny i politikken i Arendal. 

På fredagskvelden var jeg så heldig å få være vitne til en utrolig viktig samtale om likestillingen mellom landsmoderen Gro Harlem Brundtland, mitt store politiske idol, og LO-lederen Gerd Kristiansen. Å høre reisen begge de to har gjort på hver sin kant av landet i likestillingskampen var utrolig spennende og lærerikt. Og det minnet meg og de andre tilhørerne, som forøvrig også var mange menn, at vi ikke må hvile på laubærene når det gjelder likestilling. 

Lørdag var det på nytt Gro som sto på tapetet, da sammen med en fullsatt sal i Kulturhuset hvor hun hadde et grundig og viktig kåseri om miljøkampen globalt som hun kjenner fra innsiden. Allikevel var det spørsmålene hun fikk fra salen etterpå om feminisme og kroppspress som ga de største overskriftene i media. 

Etter kåseriet bar det til Stoa hvor vi hadde stand utenfor Coop OBS, hvor vi fikk enda flere velgermøter og delt ut roser og rosevafler! Her vil vi stå hver lørdag fram til valget, så oppsøk oss gjerne. 

Lørdag kveld var det duket for fagpolitisk fest på Tyholmen hotell arrangert av LO. Det startet med inspirerende apeller fra forbundslederne og Trond Giske, og fortsatte med veldig gode musikalske innslag av Sondre Justad og Marion Ravn! 

Og ennå er det ikke ferdig. I dag har jeg tatt søndagsfri, men mandag har jeg planer om å få med meg flere arrangementer om helsepolitikk. Tirsdag må jeg på jobb igjen. 

Vi trenger flere pendlerparkeringsplasser

Jeg står også på valg til fylkestinget i år. I fjor høst møtte jeg som vara til møtet i Aust-Agder Arbeiderparti som spikret programmet for neste periode. Der debuterte jeg på talestolen ved å snakke om at det bør komme flere pendlerparkeringsplasser langs hovedfartsårene, slik at flere kan samkjøre eller reise kollektivt til jobb. Forslaget mitt ble enstemmig vedtatt, og nå har jeg skrevet et leserinnlegg om vedtaket.

I dag sto det på trykk i Agderposten.

Flere pendlerparkeringsplasser

Arbeiderpartiet ønsker pendlerparkeringsplasser langs hovedfartsårene slik at flere skal kunne reise kollektivt eller samkjøre til jobb.

Veiene på Sørlandet blir sakte men sikkert bedre og tryggere, og flere ser at gode veier gjør at de også kan jobbe over større avstander. Flere pendlere fører dessverre til at vi forurenser mer.

Selv bor jeg i Arendal og jobber i Lillesand. Jeg er derfor litt glad for at jeg har en god unnskyldning for ikke å gå eller sykle til jobb; da ville jeg muligens ikke fått noe ut av arbeidsdagen. Men det er ingen unnskyldning.

Jeg gjør i alle fall mitt lille bidrag ved å ta med meg en kollega i bilen, slik at vi er litt mindre miljøsvin sammen. Men det er flere steder et problem å finne parkeringsplasser hvor man kan parkere for å kjøre samlet videre i en bil, eller ta buss videre til jobb.

Det er flere på min arbeidsplass som kjører sammen, fra alle retninger, men det store flertallet kjører nok alene i bilen. Hadde det fantes flere pendlerparkeringsplasser, så hadde kanskje flere kjørt sammen? Eller tatt bussen?

Det er god økonomi for den enkelte og bra for miljøet at flere samkjører til og fra jobb.

Aust-Agder Arbeiderparti ønsker å motivere til økt samkjøring og kollektivbruk ved å legge til rette for flere pendlerparkeringsplasser langs hovedfartsårene i hele fylket. Da blir det enklere for den enkelte å ta buss eller samkjøre til og fra jobb. Og flere vil få nytte av godfølelsen det gir å kunne ta miljøbevisste valg.

Leserinnlegg om Arendalsskolen

I dag har jeg følgende leserinnlegg på trykk i Agderposten:

Skolebarn trenger forutsigbarhet

Politikerne i Arendal har de siste par årene kjempet for og mot nedleggelser av barneskoler i kommunen. Uenighetene har vært så store og tatt så stor plass, at de har forsømt et stadig mer presserende problem, nemlig at flere ungdomsskoler nå er så fulle at elever undervises i brakker og går månedsvis uten å få vite hvilken ungdomsskole de får plass på etter endt barneskole.

Særlig Stinta ungdomsskole er sprengt. Og prognosene, som er godt kjent for både administrasjonen og politikerne, viser at det ikke er plass til elevene som sokner til Stinta. Det er ene og alene takket være privatskolene som tar unna at ungdomsskoleelever i Myra eller Strømmen hittil ikke har blitt tvunget til å splittes opp og fordelt på skoler lengre unna. Tallenes klare tale er at om 5 år må en ny ungdomsskole på plass. Og dette har politikerne visst allerede i flere år, men de har valgt å krangle om nedleggelser av barneskoler i stedet.

Torsdag ble nok en gang problemstillingen presentert for bystyret, men etter bystyremøtet er man ikke kommet noe lengre. Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre ønsker fortsatt å debattere barneskolestrukturen framfor ungdomsskolestrukturen. Dermed forlenger de den store usikkerheten barn og foreldre i kommunen har når det gjelder hvor barna skal gå på skole, både på barneskoletrinnet og på ungdomsskolen.

Arendal kommune markedsfører seg som en barnevennlig kommune, og de ønsker at familier etablerer seg i Arendal. Selv flyttet jeg hjem fra Oslo da mine barn skulle begynne på skolen, fordi jeg mener at Arendal er en flott kommune å vokse opp i. Dette inntrykket må vi bevare.Barnefamilier blir usikre på hvor de kan etablere seg når den lokale barneskolen står i fare for å bli nedlagt. Å ha en nærskole er viktig også på mange andre områder. Det bidrar til et godt oppvekstmiljø og trygghet for alle i kommunen, også de som ikke har skolebarn. Skolekretsen gir en lokal forankring hvor skolen fungerer som et samlingspunkt ved begivenheter som 17. mai, idrettsaktiviteter og som valglokale.

Og nå tegner det seg til at kampen om nedleggelser av barneskoler igjen skal bli en valgkampsak. Høyre og Venstre har vedtatt i sine programmer at de skal legge ned Eydehavn skole. Hvilke andre skoler som står for tur er uvisst.

Arendal Arbeiderparti har derimot vedtatt at den nåværende barneskolestrukturen skal bestå. Vi ønsker ikke å legge ned flere barneskoler, men vi ønsker heller å få fortgang i å få på plass ungdomsskolestrukturen. Vi frykter at dersom også neste periode blir preget av nedleggelser av barneskoler, vil vi ikke klare å løse den store utfordringen vi ser når det gjelder ungdomsskolene.

Arendal Arbeiderparti vil ha ”Trygghet i hverdagen – der du bor”. Stem på oss, om du ønsker det samme!

Vanja Grut, listekandidat for Arendal Ap og FAU-representant ved Myra skole.

Redaktørverv

Som mange andre wannabe-politikere, så har jeg startet å engasjere meg i det små. Et av de første vervene jeg ble spurt om å påta meg etter at jeg flyttet hjem til Arendal for åtte år siden, var redaktørjobben for Myra Budstikke. Det er en avis som har lange tradisjoner i Myra, og har faktisk vært utgitt i 36 år! Det er Myra Ungdoms- og idrettslag som er utgiver, og avisa har vært gitt ut på dugnad i alle år.



Forsiden på Myra Budstikke.

Avisa dekker selvsagt aktivitetene i MUIL, og ellers ting som skjer i Myra. Da jeg tok over som redaktør satt jeg meg som mål å ha en stor hovedsak i hvert nummer, som apellerer til de fleste i Myra, ikke kun de som har små barn i fotballgruppa. Det har vært alt fra en språkartikkel om hvorvidt det er riktig å si "i Myra" eller "på Myra" (og språkprofessorene Arne Dahl Torp og Sylfest Lomheim ble intervjuet og de var helt enige i at det heter "i Myra"), til artikler om nye boligfelt til utfordringer på Myra skole. 

I år har jeg gitt ut to nummer, og i det første var hovedsak plassmangel på Myra skole og for Myraelever som sokner til Stinta ungdomsskole. I det andre nummeret var hovedsak utvidelsen av Sam Eide videregående skole med anleggsområde i skogen ved skolen. Ikke alle naboene var like glad for det. 

Det beste med å være redaktør for Budstikka er alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får både ansikt til ansikt, på Facebook eller på e-post, og at folk i Myra setter pris på avisa som distribueres til alle i Myra skolekrets, uavhengig av om de er medlem i MUIL eller ei. Selv om Myra har vokst enormt de siste tiårene, så er MUIL og Budstikka med på å ta vare på grendefølelsen vi i Myra har. 

Hvis du er nysgjerrig på å lese noen av utgavene, så ligger alle utgavene fra de siste årene på nett her. I tillegg har vi fått scannet inn gamle utgaver av Myra budstikke helt fra 1979. 

En ukjent kandidat

Arendals Tidende hadde 10. mai en reportasje om noen av de mer ukjente kandidatene til bystyret. Og der var jeg. Jeg prøvde så godt jeg kunne å svare kort på spørsmålene, men da det kom på trykk, så jeg at jeg var en av de som hadde skrevet mest.

Flere helsesøstre kan styrke barnevernstjenesten

Jeg og min partikollega Chatrine Krogstad Hansen hadde et leserinnlegg på trykk i Agderposten 27. mars om hvordan flere helsesøstre også kan styrke barnevernstjenesten.

"Hvordan skal skolehelsetjenesten klare å fange opp mistanke om omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep blant barn, dersom de ikke er mer til stede der barn oppholder seg? Ved å styrke det forebyggende arbeidet i skolehelsetjenesten, kan vi også avlaste barnevernstjenesten ved at barn og barnefamilier blir fulgt opp tidligere."

Les hele leserinnlegget her. 

Listekandidat nr. 8

Bloggen min tar nå en ny retning. Jeg er listekandidat for Arendal Arbeiderparti ved høstens kommunevalg, og jeg står også på fylkestingslista til Aust-Agder Arbeiderparti.

Derfor kommer jeg til å blogge om politikk og saker jeg bryr meg om fram mot valget. Og dersom jeg blir så heldig at jeg faktisk får en plass i Arendal bystyre, så vil jeg fortsette å blogge om det å være folkevalgt.

Vi har vært og tatt valgkampbilder, og her er det ene offisielle bildet av meg: