Arendal sentrum blomstrer og gir frukter

Arendal blomstrer og har vært full av liv denne koronasommeren. Pollen ble i hele juli utekafé, jaktekaia er fri for parkerte biler og har blitt et livlig byrom for de tilstøtende restaurantene. Kittelsbukt har fått rullesteinskant og grønne lunger og vårt ærverdige gamle rådhus speiler seg ikke bare i vannspeilet foran brygga, men også uten parkerte biler i front. 

 

Jaktekaia var før en parkeringsplass, nå har vi fjernet bilene og utestedene har fått bruke plassen til uteservering og grønne planter.

På torvet har den populære lekeplassen fått selskap av basketballbane, klatrestativer og trampoliner. I Torvgata avdukes nye renoverte fasader og gata har gått fra å ha tomme butikkvinduer til å syde av liv med en blanding av tradisjonsrike butikker og landets eldste frisør til kunstgallerier og bærekraftige kafeer og butikker. Torvgata er blitt Arendals Grünerløkka og mye tyder på at dette miljøet kan bre seg oppover Østregate, Vestregate og opp i Blødekjær. 

 

Den omstridte glassheisen som bygges har ført til at investorer har fått øynene opp for torvet og gatene rundt. Flere ser at heisen vil gjøre sentrumskjernen større. Bystyret valgte en synlig heisløsning slik at du skal kunne stå nede i byen og se at det er lett å komme seg opp på heia. Interessen for tomtene som gjenstår i Fløybyen har økt og vil sannsynligvis gjøre Arendal sentrum enda mer attraktivt og levende. Aulaen og tårnet som er vernet vil snart få et spennende innhold og resten av tomtene kan fylles med liv. Alt fra restauranter og butikker til boliger. Slik vi ønsker at et levende sentrum skal være. 

Fløybyen bygges nå på Fløyheia, og her er forslaget som vant arkitektkonkurransen i 2016. Bilde tatt da jeg var på vei til det siste møte i juryen på gamle rådhuset.

 

Sentrum av Arendal er blitt mye mer levende de siste årene. Vi har flyttet alt av langtidsparkeringsplasser inn i våre fire store parkeringshus i fjellet, og beholdt noen gratis korttidsparkeringsplasser i sentrumskjernen. Det har ført til at det både er enklere å finne en plass hvis du skal en kjapp tur på Posten for å hente en pakke, hente en kake på Jørgensen eller ski på Brekke Sport. Det gir mindre letekjøring i sentrum, spesielt på Tyholmen hvor vi i stedet kan kjøre inn i det nye p-huset i Kittelsbukt og rusle ut enten på Rådhuskaia eller ved kinoen, mens bilen står trygt og svalt i p-huset. 

 

Flere ønsker å bo i sentrum. Det bygges og renoveres praktiske leiligheter. Noen er dyre med den flotteste sjøutsikten, mens du også finner rimeligere leiligheter i sentrumskjernen med små søte uteplasser i en skjermet bakgård, og kort vei til alt. For å få liv i sentrum er det viktig at det også er flere som bor her. Og ved å lage flere levende byrom, så er det også triveligere å nettopp bo i sentrum. 

 

Alt dette hadde vi ikke fått til hvis vi ikke hadde hatt en plan. En plan om å gjøre Arendal sentrum mer levende og tilgjengelig. Ad hoc-utvalget jeg ledet i 2017 hadde som mål å gjøre sentrum grønnere, mer funksjonell og attraktiv ved å fjerne parkeringsplasser til fordel for levende og grønne byrom, samtidig som vi skulle ivareta kortidsparkering, varelevering og fremkommelighet for bevegelseshemmede. 

 

Arbeidet munnet ut i en plan i tre etapper fram mot 2023, og de fleste tiltakene har vi klart å gjennomføre allerede. Det gjenstår å få avklart om vi skal grave opp kanalen mellom Kittelsbukt og Pollen. Kanalselskapet har tatt på seg jobben med å utrede hvordan kanalen kan gjenoppstå, og ikke minst hvor mye den vil koste. Deretter må vi politisk ta stilling til om vi ønsker kanal i Arendal. I Arbeiderpartiet har vi sagt at hvis vi skal få kanal, skal ikke kostnadene belaste kommuneøkonomien. 

Kittelsbukt er rustet opp med rullesteinskant og grønn plen som eierne av parkeringshus vest bekostet.

 

Men koronasommeren har vist oss at Arendal er en levende og attraktiv by også uten kanal. Grepene vi har tatt for å gi folk fortrinn i gatene og byrommene våre foran bilene har vi lykkes med. Vi er på god vei til å utvide sentrumskjernen og få flere til å ville oppholde seg og bo i sentrum. Vi hadde aldri klart det uten næringslivet som også ser ut til å tro på de politiske vyene om å gjøre sentrum mer attraktivt. Dette samarbeidet mellom politikerne, de dyktige ansatte i kommunen og næringslivet har gjort at vi nå ser en framtidstro på byen vår som også vil komme hele kommunen til gode. 

 

Arendalsuka som denne spesielle sommeren ikke blir noe av, er et ypperlig eksempel på hvordan det å skape et perfekt dansegulv har gitt Arendal økt omdømme, som setter Arendal på kartet slik at noen mener at vi nå framstår som Sørlandets hovedstad. Restaurantbransjen karakteriserer koronasommeren som «Arendalsuka hver dag», og vi kan håpe på at denne effekten varer også utover denne spesielle koronasommeren 2020. 

 

 

Vanja Grut 

Leder komité for samfunnsutvikling i Arendal bystyre (Ap)

 

 

 

 

Er vi oss selv nok som ferieby?

Vi skriver august, fellesferien er over og det er færre turister og mer romslig på strender og i skjærgården. Vi arendalitter liker å ha favorittstedene våre for oss selv. Å finne den perfekte fortøyningsplassen på favorittholmen og være der i fred. Slippe altfor mye bråk og styr på yndlingsstranda. Den beste tida er når sommeren er på hell og vi får fred og ro.

Kanskje det er fordi vi ønsker å bevare freden at vi lar utenlandske turister dra til vestlandske fjorder og midnattssol i nord og ikke til Sørlandet?

Riktignok er dyreparken i Kristiansand en favoritt blant småbarnsfamilier. Alle norske småbarnsfamilier med respekt for seg selv og ikke minst barna må til dyreparken og hilse på Kaptein Sabeltann, se på levende tigre og sjiraffer eller besøke Kardemomme by.

Tidligere skummet Arendals hoteller og overnattingssteder en del av fløten fra dyreparken, fordi det ikke var nok overnattingssteder ved dyreparken. Men nå som dyreparken har satset med Abra Havn og flere andre spennende overnattingstilbud, kjører småbarnsfamiliene glatt forbi Arendal og rett til Kristiansand. Der får de ferdigproduserte opplevelser og kan kombinere turen med Ikea og Norges største innendørs kjøpesenter.

Da blir det enda litt roligere på våre vakre strender. Vi kan rusle ufortrødent ut på svabergene i nasjonalparken, finne oss en hulle for oss selv, og bare nyte sol, bris og horisontutsikt!  

Turistene har for alvor oppdaget Norge som ferieland. De ønsker seg det originalt norske, naturopplevelser og ligger gjerne i telt eller klatrer opp til toppen av et fjell. At været kan være røft er en del av opplevelsen.

Vi har fått Raet nasjonalpark som omfatter det mest brukte turområdet i Arendal, nemlig Hove. Det var veldig viktig å bevare naturen i dette viktige området. Men det betyr ikke at det skal stenges av og ikke benyttes. Men at vi skal forvalte det slik at det kan brukes, samtidig som vi ikke misbruker disse vakre og verdifulle områdene.

Midt i det som nå er nasjonalparken og tidligere var landskapsvernområde, har vi hatt campingdrift siden 70-tallet. Før var det veldig populært med villcamping der, slik friluftsloven åpner for i utmark, to dager på rad. Derfor var det bra at det ble mer organisert camping på Hove. Noen husker problemene villcampingen medførte, med fester og forsøpling.

Bystyret var enige i at campingen på Hove trengte en fornyelse, og da styret i det kommunale aksjeselskapet Hove drift og utvikling kom med forslag til ny strategi og hanket inn Jan Fasting med sine ideer for å utvikle camping og leirskole, ble det enstemmig vedtatt av generalforsamlingen (bystyret). Ingen stilte spørsmål til om vi trengte denne campingen eller ytret ønsket å tilbakeføre området til naturen.

Fornyelse betyr gjerne at det som har vært, utvikler seg og blir til noe annet, fortrinnsvis bedre. Ikke alle liker forandring, men når vi ser oss tilbake, ser vi at vi aldri hadde utviklet oss i positiv retning, dersom vi ikke hadde gjort noe nytt. Det er ikke dermed sagt at alle forandringer tåler tidens tann. Men tar vi gode valg, og hensyn til alle faktorer, går det som regel ganske bra allikevel.

Etter mange reaksjoner på endringsplanene på campingområdet tok vi politikere en pust i bakken og tok reguleringsplanen som må lages på egne skuldre. Fristen for å komme med innspill til planen er 30. august. Disse innspillene vil politikerne som blir valgt inn i bystyret 9. september ta hensyn til når reguleringsplanen skal behandles i løpet av høsten og vinteren.  

I mellomtiden har campingplassen blitt ryddet for campingvogner etter at de som leide campingplass til sine vogner fikk sagt opp sin leiekontrakt. At prosessen burde vært mer åpen og at de faste camperne burde ha fått bedre informasjon i forkant av at de ble sagt opp, er det ingen som er uenig i. Men det er viktig å huske på at en leiekontrakt ikke er noe en har hevd på i årevis.

Det er ikke bare i Arendal at det diskuteres om det er heldig å ha campingplasser med faste installasjoner som likner på små hyttebyer. Det er en rimelig måte å få et feriested ved våre strand- og kystperler. Men det er ikke uproblematisk, og nå arbeides det nasjonalt med nye retningslinjer og regler for campingplasser og hva en kan tillate, både med hensyn til miljø og ikke minst brannsikkerhet.

Vi som fikk presentert planene til Canvas Hove litt før alle andre, mente at planene så spennende ut og i tråd med strategien vi hadde godkjent. Vi så spesielt positivt på at flere kunne få muligheten til å campe på Hove. Vi var klar over at planer er planer, og at de måtte til godkjenning gjennom en reguleringsplan, etter innspill og faglige vurderinger.

For Arbeiderpartiet har det helt fra starten av vært viktig at området skulle bli mer tilgjengelig enn før, og vi var spesielt opptatt av at området ikke skal privatiseres. I tillegg er det viktig for oss at naturen og miljøet ikke skal bli skadelidende.

Nå har Canvas Hove fått kontrakt på å drive camping der. De har ryddet opp og først nå ser vi hvor stort og åpent campingområdet er. Samtidig ser vi at naturen har blitt påvirket av vogner, plattinger og andre mindre inngrep. Smaken er som kjent som baken, men uansett hva slags camping man foretrekker, er det lett å se at det er mer åpent enn før.

Så blir det opp til oss politikere å se hva vi kan tillate. Og da ønsker vi at du som bruker og er glad i Hove sender inn dine innspill.

Ønsker vi fortsatt camping på Hove? Skal campere få leie en fast plass år etter år? Skal en tillate flere utleiehytter der? Skal vi prøve å utvide sesongen og få til helårsdrift? Skal det settes av egne områder hvor turgåere kan stoppe og spise niste, grille eller ha barnebursdag? Skal vi tillate campingvogner og bobiler? Går det an å kombinere?

Og ønsker vi at gjestene og lokalbefolkningen skal kunne delta på aktiviteter, og komme seg ut og se mer av nasjonalparken, som for øvrig hovedsakelig befinner seg under vannflaten? Hva skal til for at barnefamilier og eventyrlystne utenlandske turister tar seg en avstikker til Arendal og ikke bare fyker forbi til dyreparken eller flyr nordover til nordlyset og midnattssol?

Ønsker vi å dele våre flotte områder med andre, eller vil vi bare beholde det for oss selv? Som en godt bevart hemmelighet?

 

Vanja Grut, medlem av kommuneplanutvalget og listekandidat for Arendal Arbeiderparti.

Så var det omkamp om søndagsåpent igjen

De gir seg ikke, Agderposten, byens største kjøpesenter og Høyre. Her skal det markeres at søndagsåpne butikker skal frelse bylivet i Arendal. Bylivet som blomstrer som aldri før, til tross for at butikkansatte fremdeles kan nyte søndag som annerledesdag, spesielt om sommeren.

Det er ikke måte på hvilke karakteristikker Agderposten på lederplass klarer å tillegge oss for at vi holder vårt løfte til velgerne som valgte oss inn med 37,9 % av stemmene i 2015. Vi er tydeligvis utstyrt med "ustyrlige ideologiske ryggmargreflekser". Kan det være fordi Arbeiderpartiet alltid har vært, og skal alltid være arbeidstakernes talerør på den politiske arena? Hva er det som er ustyrlig med det?  

Høyre påstår sågar at vi er imot et levende sentrum, til tross for at Arendal sentrum i løpet av perioden vi har styrt, har fylt opp alt av tomme butikklokaler i sentrumskjernen, og at vi er blitt nominert av selveste næringsforeningen i byen som en av tre mest næringsvennlige større byer i Norge.


Statsviter Åse Thomassen bruker også et helt innlegg i Agderposten på å fortelle om at hun har vært på ferie i Italia og ble overrasket over det rike folkelivet en søndag med åpne butikker til langt på kveld. Hun mener på grunnlag av ferieopplevelsene i feriebyen Sorrento at det er "tåpelig å hindre handel på søndager i fellesferien" også i Arendal.



Jeg jobbet en sommer i Italia i 1992 med å passe ungene til en familie som drev butikk som sommeren og var avhengig av hjelp i huset og til barnepass i den travle turistsesongen.

Jeg tilbragte selv en hel sommer i en italiensk ferieby i 1992. Fordi jeg trengte trening i italiensk fonetikk da jeg studerte italiensk, så tok jeg meg sommerjobb som au pair hos en familie som drev butikk i en toscansk ferieby. Familielivet var umulig å få til å gå i hop når de drev butikk om sommeren og ungene hadde fri fra skole, og de hadde ikke noe annet valg enn å ansette en barnepike og hjelp i huset i disse travle sommermånedene. Og ja, butikkene var åpne på søndager, og da måtte ikke bare moren i familien jobbe, men også jeg måtte jobbe for å passe på ungene. Fridagen ble derfor lagt til mandagen, den eneste dagen jeg fikk fri fra barnepass og husarbeid, og moren kunne være sammen med barna, mens far måtte på sin jobb. Mandagen måtte hun ta oppvasken selv, for jeg dro på oppdagelsesferd i andre byer. Riktignok uten å kunne handle noe særlig, og det var ikke på grunn av luselønna jeg fikk som au pair, men fordi mandagen var de aller fleste butikkene stengt, nettopp fordi de hadde åpent på søndagen.

Så neste gang du er på ferie i utlandet og nyter godt av at du kan handle på søndagen, så kan du kanskje skjenke en tanke til de som jobber i butikken, som har barn som har fri fra skole eller barnehage og som må passes på av andre, fordi mor jobber i butikk.

Gir vi slipp på annerledesdagen og åpner opp for søndagsåpent, så vil det få ringvirkninger også på andre områder. Noen må passe barna som ikke er på skolen eller i barnehagen, kollektivtransporten kan ikke kun kjøre søndagsruter, og kanskje til og med parkeringsvaktene må på jobb for å holde styr på parkeringen i byen også på søndager.

Det er nemlig "de ustyrlige ideologiske ryggmarksrefleksene" som skiller Arbeiderpartiets frihetsbegrep fra høyresiden sitt frihetsbegrep.

Det kan vi lese i vårt program: "Arendal Arbeiderparti mener fellesskapet er til for å gi enkeltmennesket større personlig frihet enn de oppnår alene. Fellesskapet gir oss trygghet i et samfunn og muligheter til å gjennomføre de mål man setter seg. Friheten gir dermed store muligheter, men innebærer også et ansvar. Alle mennesker har et ansvar - både for seg selv, for andre og for fellesskapet."

 

 

Åsbieskogen er reddet

 

Arendal Arbeiderparti gikk i 2015 på valg på å bevare Åsbieskogen, og å arbeide for flere grøntarealer i sentrale by- og nærområder. Vi skal i vår vedta markagrenser rundt Åsbieskogen som vil bevare skogen for framtidige inngrep, og den ny E18-traséen ser ut til å begrave planene om en vei gjennom Åsbieskogen.

 

Åsbieskogen er en av våre mest brukte og mest sentrale større grøntområder i Arendal. Gjennom skogen kan vi bevege oss på skogsstier fra Gåsåsen og Strømmen til Stoa og Bjorbekk. Vi vet at å kunne bevege seg i grønne områder er viktig for både fysisk og mental helse, og derfor er det så viktig å bevare disse grønne lungene.

 

Traséen for ny firefelts E18 fra Harebakken til Grimstad er i ferd med å utkrystallisere seg, og nyheten om at Nye Veier vil anbefale eksisterende trasé gjennom Arendal kommune er gledelige nyheter for mange som bor landlig til, fordi vi sparer store områder med jomfruelig mark.

Forslaget om to «halve» kryss ved våre to mest brukte avkjørsler i Arendal, Harebakken og Stoa, tillater at vi beholder gamle E18 som lokalvei og sparer viktige turområder. Åsbieskogen, som i årevis har hatt trusselen om en avlastningsvei hengende over seg, ser nå ut til å gå helt klar for veibygging. Med en kollektivsentral på gamleveien mellom Stoa og Harebakken, og en kollektivvei derfra og ned til Myrene, slipper vi å legge vei gjennom Åsbieskogen.

 

Dette er gode nyheter for alle som bruker denne skogen og de som har kjempet for å bevare den.

 

Legg til at vi i denne bystyreperioden har jobbet systematisk med å få på plass en markagrense som vil verne Åsbieskogen for inngrep i lang tid framover. Arbeiderpartiet skulle riktignok ha fått med en ekstra «finger» med grøntområde i markagrensen som går ned fra Biejordene til Strømsbu, men det ser ikke ut som om vi får et tilstrekkelig flertall i bystyret for denne løsningen. Men vi kommer til å fortsette å kjempe for at disse fingrene forblir grønne og gjennom å kjempe mot utbygging i disse sentrumsnære grøntområdene.  

 

Nå kan Åsbieskogens venner puste lettet ut, og vi i Arendal Arbeiderparti er stolte over at vi kan si at vårt valgløfte om å bevare Åsbieskogen langt på vei er oppfylt. Med markagrenser rundt Åsbieskogen, vil vernet bli enda sterkere!

 

Vanja Grut

Leder Arendal Arbeiderparti og medlem i kommuneplanutvalget

Første KPU-møte, med Myrasak på agendaen

I bussen.

I dag har jeg vært på første "skikkelige" møte etter valget. Nemlig første møte i kommuneplanutvalget som jeg ble valgt inn i på det første konstituerende bystyremøtet 22. oktober. Det første bystyremøtet var litt som første skoledag. Man møter opp i finstasen med store forventninger, får hilse på rektor (ordfører) og utdelt bøker (iPad), men må gå hjem igjen før en har fått gjort noe særlig.

Men i dag var det altså alvor, med skikkelig saker på sakslista og befaring i minibuss.

I dag skulle vi ut på to befaringer. Først bar det opp til Høgedal hvor vi skulle se på tomta hvor Eiendomsforetaket (som jeg forøvrig også ble valgt inn i styret i på det første bystyremøtet) ønsker å bygge sosialboliger for bostedsløse som har stått i boligkø i lang tid. Der fikk vi stille spørsmål og fikk høre innvendinger fra naboene.

Nina Jentoft leder befaringen på Høgedal. 

Deretter kjørte vi ut til Tromøya hvor vi fikk høre mer om et planforslag om et boligområde på Skoghaven, øst for Tromøybroa og på andre siden av veien for NorSafe. Her fikk vi også vite mer om planen, fikk stille spørsmål og lyttet til både utbygger og naboer.

Og her får vi vite mer om planene på Skoghaven.

Når det var vel over var det godt å komme seg inn i bussen igjen, så et viktig læringspunkt var å kle seg godt til neste gang vi skal på befaring.

Etter lunsj og gruppemøte med de andre fra posisjonen i kommuneplanutvalget, var det klart for vårt første møte. Der var både presse, administrasjon og publikum til stede.

Nina Jentoft, som er leder av utvalget ledet møtet på en glimrende måte etter en times opplæring fra adminstrasjonen. Denne illustrasjonen var nyttig for meg som er ny, og viser litt av saksgangen på planprosesser. Den viser at man har størst mulighet for innflytelse jo tidligere mer i prosessen man er.

Fasene i planprosessen.

Jeg skal ikke referere alle avgjørelsene vi tok i dag her (følg heller med i avisa i morgen), men for meg så var klagesaken om utbyggingen av Sam Eyde i Arendal idrettspark en sak jeg har brent for, og som jeg ønsket å si min mening om. Dessverre så har den saken kommet helt til siste ende i saksprosessen. Det var en klage helt i slutten av prosessen som skulle behandles. Rådmannen hadde innstilt på å ikke ta hensyn til den siden det ikke kom nye momenter som ikke hadde kommet fram sist den ble behandlet. Men siden jeg ikke ennå var valgt inn i bystyret da det skjedde, så stemte jeg mot Rådmannens forslag, som eneste i utvalget. Og ble altså nedstemt, som ikke var veldig overraskende, selv om en selvsagt håper at noe skal redde en sak man brenner for helt til det siste.

Det er synd at den flotte skogen vi har bak skolen og som jeg selv så ofte går tur i, skal ødelegges av et øvingsområde for anleggslinja når alle linjene skal sentraliseres på Sam Eyde. Men vi får håpe at det ikke blir så ille som noen frykter. Og så får vi heller benytte dette området så mye vi kan inntil arbeidene tar til. Nye turløyper i området vil vi hvertfall få, og forhåpentligvis så mister vi ikke alle disse flotte trærne å gå tur mellom:

Likestilling: Trenger vi fremdeles kvotering og kampanjer?

I dag skriver Agderposten om Åshild Bruun-Gundersen som til tross for at Fremskrittspartiet satt henne på topp på sin fylkesliste, ble vraket av velgerne og havnet på andreplass.

Åshild (FrP) ble vraket som toppkandidat i fylket.
(Agderpsoten 2. oktober 2015)

Til tross for beinhard jobbing i valgkampen, så var det altså den mer profilerte andrekandidaten Anders Kylland som velgerne ønsket på topp.

 

26. august sto Åshild Bruun-Gundersen og de andre kvinnelige toppkandidatene til FrP i Arendal fram i samme avis og mente at kvotering sliter ut kvinnene, fordi de blir utbrent av å bli kvotert inn i utvalg og komiteer.

– Kjønnskvotering er ikke noe godt virkemiddel, fordi ordningen fører til at kvinner blir kvotert inn i verv og utvalg som de ikke har engasjement for. Dermed ødelegges motivasjonen for å drive med politikk. Kvinner bør få lov til å engasjere seg i det de er engasjert i, i det omfang de har ønske om, og i det tempoet de er komfortable med. Det er diskriminerende at kvinner skal være kvoteringsobjekter, mener Bruun-Gundersen. (Sitat i Agderposten 28. august 2015)

I artikkelen står det også at de kvinnelige FrP-politikerne er kritiske til kampanjene for å få flere kvinner inn i kommunestyrene. Jeg synes det er rart at Agderposten ikke benyttet anledningen til å konfrontere Bruun-Gundersen med uttalelsene hun kom med i samme avis 26. august. Det kunne vært interessant å vite om hun fremdeles mener at kampanjer for å få opp kvinneandelen i folkevalgte organ ikke er viktig.

I Agderposten 26. august 2015 er FrP-kvinnetoppene skeptiske til kvotering som de mener sliter ut kvinnene.

 

For det er virkelig synd at hun skal bli skuffet og tro hun har gjort en dårlig jobb i valgkampen og sviktet partiet fordi hun ble nedprioritert av velgerne, som hun sier i Agderposten i dag. Hun fikk riktignok avkreftet det av sine egne, men det er jo lett å tenke sånn. Og vi kvinner har spesielt lett for å få slike tanker.

Bruun-Gundersen har gjort en glimrende innsats i valgkampen. Hun var tydelig og mye profilert i valgkampen. Det er derimot umulig å vite sikkert hva som gjorde at velgerne allikevel valgte å krysse Anders Kylland opp på topp i fylket. Kanskje de ønsket en mer med erfaring og pondus? Eller kanskje det var det faktum at menn oftere endrer på listene enn kvinner, og at de krysser fram sine egne?

Selv sto jeg et stykke under de forhåndskumulerte på Aps liste, men såpass høyt oppe at mange trodde plassen var sikker. Men jeg visste at nettopp disse plassene er ekstra utsatt. Folk tror at de som står høyt oppe er sikre og krysser heller på kandidater litt lengre ned for å hjelpe dem opp. Så jeg visste at jeg måtte jobbe for å beholde plassen min såpass høyt oppe på lista. Spesielt siden jeg er kvinne og vi dessverre tradisjonelt sett får færre personstemmer.

Ikke var jeg kjent fra før og folk visste ikke hva jeg sto for politisk. Så her måtte jeg gjøre meg kjent. Selvfølgelig visste jeg at det at jeg er kvinne i seg selv ikke kvalifiserer til å bli valgt inn. Jeg måtte fortelle hva jeg var opptatt av, og overbevise velgerne om at jeg vil kjempe for saker de også er opptatt av.

Så jeg gikk på jobben med krum hals. Skrev leserinnlegg om ting jeg er opptatt av. Snakket med venner og kjente. Gjorde Facebook-profilen min om til valgkamparena. Opprettet blogg hvor jeg la ut alle leserinnleggene mine, skrev innlegg og lagde videoer, som jeg igjen delte på Facebook og i andre sosiale medier. Jeg gikk på husbesøk og sto på stand. Presenterte meg med engasjement, og sa rett ut til velgerne jeg møtte at vi trenger flere damer i bystyret.

De fleste hadde fått med seg at det står dårlig til med likestillingen i bystyret. Særlig kvinner litt oppi åra, de som kjempet for likestilling på 70 og 80-tallet, reagerte da jeg poengterte fakta. Hvor mange personstemmer jeg fikk på grunn av det, vet jeg ikke. Jeg vil helst tro at det var en kombinasjon av hvor urettferdig det er at vi har for få kvinner, og at jeg fikk vist fram engasjementet mitt.

Jeg fikk til sammen 269 personstemmer, inkludert 31 slengere fra andre partilister. Det vil si at de aller fleste som ga meg personstemme stemte på Arbeiderpartiet. Jeg tipper mange av dem var velgere som mente at vi trenger flere driftige damer inn i bystyret.

Ekstrastemmene jeg fikk gjorde at jeg ikke bare beholdt plassen min høyt på lista, men jeg rykket til og med opp ett hakk! Forbi en av de erfarne mennene som har gjort en god jobb i bystyret i flere perioder. Det samme skjedde med Anniken Solfjeld Pedersen som sto på 6. plass. Hun rykket også forbi en dyktig erfaren mann. Og vi var ferske, relativt unge og kvinner begge to. Gjett om jeg er stolt av den jobben vi gjorde?

Vi klarte å øke kvinneandelen fra 28 til 41 % i Arendal bystyre. FrP fikk inn like mange kvinner som menn, mens Ap fikk inn 40 %. Selv om det hadde vært enda bedre om vi fikk inn 50 % av hvert kjønn, så er 40 % nok til at vi nå klarer å oppfylle likestillingslovens krav til at alle verv og komiteer består av minst 40 % av begge kjønn. Dette er veldig bra. Forhåpentligvis blir ikke kvinnene mer utslitt enn de mannlige representantene i denne bystyreperioden, og flere av oss blir motiverte til å ta gjenvalg.  

Jeg tror allikevel ikke at vi kan slutte med kvotering og kampanjer for å få bedre kjønnsfordeling ved valg. Åshild Bruun-Gundersen ble løftet fram av sine egne partifeller på toppen av FrPs fylkesliste, men det hjalp ikke. Velgerne ble til tross for en glimrende valgkampjobb fra Bruun-Gundersen ikke overbevist. Jeg tenker at nettopp det beviser at vi trenger kampanjer à la #kvinnerinn og kvotering for at vi skal få likestilling i folkevalgte organer og ellers i samfunnet.

 

Syv tiltak for å utjevne forskjeller

I dag har jeg dette leserinnlegget i Agderposten:

Syv tiltak for å utjevne forskjeller

Arendal Arbeiderparti ønsker et samfunn hvor økonomi og bakgrunn ikke er avgjørende for hvor godt man lykkes i livet. Arbeidet med å utjevne forskjeller må starte med å gi alle barn de samme muligheter til å utvikle sine evner og talenter. 

I Arendal og på Sørlandet har vi spesielt store levekårsutfordringer sammenliknet med resten av landet. I tillegg ser vi at det er lokale forskjeller både på Agder og innenfor kommunenes grenser. Bare i Arendal ser vi en forskjell på øst og vest i kommunen. Familier med lav utdanning og lav inntekt er mer utsatt for levekårsutfordringer som dårligere helse og uføretrygd. 

Å arbeide for å utjevne forskjeller og hindre at for eksempel ungdom faller fra utdanning og havner som uføre, er en veldig viktig oppgave for Arbeiderpartiet. I vårt program har vi derfor jobbet for å få inn tiltak som tar sikte på å forebygge og løse levekårsutfordringene i vår kommune. 

Venstre kritiserer i sitt innlegg 12. august i Agderposten vår dyktige varaordførerkandidat og forsker på levekår Nina Jentoft, for ikke å komme med konkrete tiltak. I tillegg avviser Venstre at den blå-blå regjeringens skattepolitikk ikke påvirker kommunenes evne til å jobbe med levekårsutfordringene, dette er vi helt uenige i. Vi trenger midler fra sentralt hold, helst øremerkede for Sørlandet, til å klare å forebygge og bremse levekårsutfordringene på Sørlandet. 

Her er syv viktige tiltak Arendal Arbeiderparti ønsker å fokusere på i neste periode for å bekjempe og forebygge levekårsproblemene i kommunen vår. 

Arendal Arbeiderparti vil: 

1. Styrke skolehelsetjenesten ved at hver enkelt elev har tilgang på helsesøster daglig og at alle skoler har psykolog tilgjengelig.
2. Styrke samarbeidet mellom skole, barnevern, politi og idretts- og kulturliv for å skape gode oppvekstvilkår.
3. Innføre gratis kjernetid i barnehage fordi det gjør det enklere å forebygge og fange opp utfordringer når barn går i barnehage. 
4. Satse på fysisk aktivitet og ernæring i skolen.
5. Fordele kommunale ressurser der de trengs mest i kommunen.
6. Forebygge og bekjempe mobbing.
7. Styrke integrering av innvandrere. 

Vanja Grut, listekandidat for Arendal Arbeiderparti